I følge kommuneoverlege i Hobøl -Heidi Solvang, har ikke politikere funnet en løsning på dette. Noe som fører til at Ringvoll-klinikken på Hobøl blir oppfordret til å sende vekk syke folk, men ender ofte i stedet opp med å jobbe gratis.

 

Frp-politikere og stortingsrepresentanter, Ulf Leirstein og Erlend Wiborg tok turen til Ringvollklinikken for å diskutere asylhelse.

Hobøl asylmottak opplever at asylsøkere med endelig avslag ikke får den helsehjelpen de trenger, og i stedet belaster legevakten unødvendig.

 

Hobøl asylmottak tok opp problemstillingen med kommune og helsetjeneste tidligere i år, og siden har partene jobbet for å gi saken politisk oppmerksomhet. Dette var utgangspunktet for et møte mellom asylmottak, kommune, helse og to stortingspolitikere fra Frp.

 
Vi kan se for oss et tenkt tilfelle: Else fra Afghanistan har diabetes, og går regelmessig til lege. Når hun får endelig avslag, mister hun retten på fastlege og på ordinær legehjelp. Hun har kun rett på akutt hjelp.
 
Men hva er akutt når noe er kronisk? I Elses tilfelle kan mangel på oppfølgning føre til at hun får nervebetennelse, diabetisk øyesykdom, nyresykdom og åreforkalkning, som ikke umiddelbart er akutt, men som veldig raskt kan bli det dersom hun ikke får de medisinene hun trenger. Hun vil i så fall koste helsevesenet betydelig mer enn om hun får behandling og forebyggende hjelp.
 
Hva gjør så Else for å få hjelp? Ettersom hun ikke har krav på ordinær legehjelp, må hun kontakte legevakta etter kl. fire på en hverdag. Om hun får lov å komme eller ikke, avhenger av legens definisjon av akutt.
 
Det skaper imidlertid problemer å si ja for helsepersonell på Ringvoll-klinikken. For Else er ikke den eneste med kronisk sykdom som tar kontakt med legevakta. Andre asylsøkere med endelig avslag, og med sykdommer som astma, hjertesvikt og nyresvikt, bestiller også time. På Hobøl asylmottak finnes det omtrent 40 asylsøkere med endelig avslag.
 
-Det fører til at legevakta ikke blir brukt slik den er tiltenkt. Det igjen går utover pasienter med reelle akutt-behov, forklarer Heidi.
-Vi tror det ville være mye mer hensiktsmessig om denne gruppen kunne fortsette å være en del av fastlegeordningen, slik at de ikke tar opp tid fra allerede svært travle leger, og i stedet kan gå til fastleger som har kapasitet og ledig plass, sier Ruth Kielland, mottaksleder.

Mottaksleder Ruth Kielland og driftsoperatør Olav Strand fra Hobøl asylmottak ønsket å ta opp hvilken utfordringer helsevesenet sliter med i forhold til asylsøkere med endelig avslag.

 
I blant hender det også at asylsøkere med avslag kontakter den fastlegen de har brukt tidligere, og får komme på time.
-Dette går kun på veldedighet. Mange leger ender opp med å jobbe overtid og gratis for å hjelpe denne gruppen, forteller Heidi Solvang.
 
Stortingsrepresentanter fra Frp, Ulf Leirstein og Erlend Wiborg ble invitert av varaordfører i Hobøl kommune, Håvard Jensen til å lytte og diskutere problematikken. Stortingsrepresentantene var opptatt av at folk med endelig avslag hadde plikt til å forlate landet, og derfor skulle ha så få rettigheter som mulig.
-Men hva tenker dere vi skal gjøre konkret når folk trenger hjelp? spurte kommuneoverlegen Heidi Solvang. -Systemet har hull som trenger å bli tettet igjen. I realiteten skyver man bare problemet over på legene.
 

Mottaksleder Ruth Kielland , driftsleder Olav Strand og sykepleier Rene Testad fra Hobøl asylmottak delte også sine erfaringer, og opplevde i likhet med Heidi Solvang at regelverket ikke fanger opp denne gruppen. De stoler imidlertid på at nå som stortingspolitikerne kjenner til saken, vil de også forsøke å finne gode løsninger. 

Varaordfører og frp-politikere i Hobøl kommune (t.h) Håvard Jensen hadde invitert partikollegaer og stortingspolitikere Ulf Leirstein og Erlend Wiborg til Hobøl.