Søknadsfristen for å søke om familiegjenforening uten krav om inntekt, har tidligere vært ett år. Fra 1. august, 2017 reduseres den nå til seks måneder. Det kan få negative konsekvenser for integreringen, sier mottaksleder Ruth Kielland.

Fristen gjelder for nærmeste familie til den personen som har fått innvilget beskyttelse i Norge. Som oftest er det barn, kone, eventuelt foreldre til mindreårige som ønsker å gjenforenes med flyktningen. Fristen for å søke for familie begynner fra den datoen flyktning får opphold. Dersom flyktningens familie ikke søker innen fristen, må flyktningen vente fire år på å gjenforenes med familien sin. Etter fire år må flyktningen bevise at han eller hun i denne perioden har vært i arbeid eller utdannelse i Norge, og det stilles også krav til flyktning om at han eller hun er i stand til å forsørge familie og har bolig til dem.

Fra januar, 2017, økte gebyret for å søke om familiegjenforening fra 5900,- til 8000,-. Barn er unntatt fra dette gebyret. Årsaken til økningen er fordi de gamle satsene ikke dekket saksomkostningene. tilfredsstillende, i følge innvandrings- og integreringsminister Sylvia Listhaug. (Svar på skriflig spørsmål til Stortinget, 08.02.2017)

I følge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug skyldes økningen av gebyr for familiegjenforening -dyr saksbehandling.

Samlet sett fører disse tiltakene til at det blir vanskeligere å søke om familiegjenforening. Både Røde Kors og NOAS har tidligere uttrykt bekymring over regjeringens forslag om å innskrenke søknadsfristen skriver ABC-nyheter. For de flyktningene som ikke har midler fra før, kan de nye reglene føre til at de ikke rekker å spare opp nok penger til å betale avgiften for gjenforening. Tiden det tar for en asylsøker å få oppholdstillatelse fram til han blir bosatt i kommune kan ta opptil ett år. I denne perioden får en asylsøker utbetalt et basisbeløp på 2404,- i måneden til å dekke mat og andre utgifter.

-Selv når flyktninger hadde ett år på seg å søke, var det mange som ikke hadde råd til å søke innen fristen. Denne fristen gjør det nesten umulig å få til familiegjenforening, og det kan igjen få konsekvenser for integreringen for de som har fått opphold. I stedet for å konsentrere seg om livet sitt her og nå, går de rundt og bekymrer seg for familie og barn som er etterlatt, kanskje på farlige steder eller på steder med lite tilgang på mat og penger. Familiegjenforening er kjempeviktig for psykisk helse, og derfor også for raskere integrering, sier Ruth Kielland, mottaksleder på Hobøl Asylmottak.

Kielland forteller om to tilfeller siste året bare, der ektemenn forlot kone og barn i flyktningleir. Begge fikk psykiske problemer fordi de engstet seg for familiene sine, og trengte ekstra oppfølgning og hjelp.

Mottaksleder på Hobøl asylmottak, Ruth Kielland er redd for at det vil påvirke integreringen av flyktninger, dersom de ikke får mulighet til å gjenforenes med familien sin.

I innstilling til nytt lovforslag fra kommunal og forvaltningskomiteen vedrørende familiegjenforening, 2015-2016, ble den uforutsigbare flyktningssituasjonen gitt som årsak til hvorfor regjeringen ønsker å stramme inn retten for flyktninger å søke om gjenforening.

Les mer på UDIs infoside om familiegjenforening: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/